R6

Korrigeringsprotokoll

Korrigering er ei avgrensa endring som skal bringa påstand, ramme, modell, system eller praksis i betre samsvar med dokumentert grunnlag.

Samandrag

Dette dokumentet fastset korleis funn skal omsetjast til proporsjonale korrigeringar. Det skil mellom presisering, dokumentasjonskrav, retting, prosedyreendring, sikring, stans og strukturell ombygging.

Protokollen skal hindra både underkorrigering, der dokumenterte feil får halda fram, og overkorrigering, der granskinga vert brukt som grunnlag for meir inngrep enn funnet ber.

1

Definisjon og føremål

Korrigering byrjar ikkje med ønsket om å endra noko, men med eit avgrensa funn. Tiltaket skal svara til det som er dokumentert og til den verknaden som må rettast eller sikrast.

2

Styrande prinsipp

Korrigering skal ikkje vera ei ny ramme som slepp prøving. Ho må sjølv kunna vurderast mot verknad, sidefølgjer og nytt materiale.

C-P1

Funnsbinding

Kvart tiltak skal visa til det konkrete funnet som gjev grunnlag for det.

C-P2

Minste tilstrekkelege inngrep

Vel den minst inngripande endringa som forsvarleg kan retta forholdet.

C-P3

Proporsjonalitet

Omfang, tempo og konsekvens skal svara til styrken i funnet og risikoen ved å venta.

C-P4

Sporbarheit

Ansvar, avgjerd, tiltak, frist, grunnlag og verknad skal dokumenterast.

C-P5

Kontradiksjon

Råka partar skal få høve til å peika på feil, sidefølgjer og alternative tiltak når saka tillèt det.

C-P6

Reversibilitet

Førebelse tiltak bør kunna førast tilbake dersom etterprøving viser at dei ikkje held.

C-P7

Verknadsprøving

Tiltaket er ikkje fullført før faktisk verknad er undersøkt.

3

Korrigeringsnivå C0–C6

Nivåa uttrykkjer tiltakstype, ikkje moralsk alvor. Fleire nivå kan kombinerast, men kvart nivå må grunngjevast særskilt.

C0

Ingen materiell endring

F1-funn vert dokumentert med vilkår og revisjonsgrunnlag.

Følgje
Bevar, referer og fastset eventuell ny vurdering.
C1

Presisering og avgrensing

Ordlyd, omfang, kategori eller tryggleiksgrad vert korrigert.

Følgje
Oppdater tekst, metadata, merking eller munnleg framstilling.
C2

Supplerande grunnlag

Manglande kjelder, motmateriale, målingar eller dokumentasjon vert innhenta.

Følgje
Hald konklusjonen open eller mellombels til materialet er prøvd.
C3

Materiell retting

Feil premiss, utrekning, referanse, klassifikasjon, modell eller konklusjon vert endra eller trekt.

Følgje
Vurder følgjefeil og kven som må få den korrigerte informasjonen.
C4

Prosedyre- eller rolleendring

Avgjerdsveg, ansvar, tilgang, kontroll eller arbeidsmåte vert endra.

Følgje
Dokumenter ny prosedyre, ansvar og verknadsindikator.
C5

Sikring eller mellombels stans

Irreversibel eller skadeleg verknad vert avgrensa medan saka vert retta eller prøvd på nytt.

Følgje
Fastset varigheit, vilkår, kontroll og kven som kan oppheva tiltaket.
C6

Strukturell ombygging

Ei styrande ramme, ordning eller institusjonell mekanisme må byggjast om fordi mindre tiltak ikkje gjenopprettar korrigerbarheit.

Følgje
Krev særskilt grunngjeving, uavhengig prøving, overgangsplan og etterkontroll.
4

Val av korrigering

Funnkategori gjev ei retning, men avgjer ikkje tiltaket automatisk. Konsekvens, uvisse, reversibilitet, tidskritikk og bindande krav må vurderast særskilt.

Vanleg samanheng mellom funn og korrigeringsnivå
FunnVanleg responsMerknad
F1C0Dokumenter vilkår og revisjonsgrunnlag
F2C1, eventuelt C2Presiser før vidare bruk
F3C2 eller mellombels C5Hald spørsmålet ope; sikre berre ved konkret risiko
F4C1–C3Nedgrader, innhent grunnlag eller trekk
F5C3, eventuelt C4–C5Rett feilen og vurder følgjefeil
F6C2, C4 eller C5Opna ramma og styrk uavhengig kontroll
F7C4–C6Stans styrande verknad og gjenopprett korrigerbarheit
5

Korrigeringsplan

Tiltaket skal førast som ein plan som kan gjennomførast og etterprøvast. Vage formuleringar som «bør skjerpast» eller «må betrast» er ikkje tilstrekkelege.

  • Funn-ID og kva del av funnet tiltaket svarar på.
  • Konkret endring, omfang og avgrensing.
  • Ansvarleg rolle og avgjerdsmynde.
  • Start, frist og eventuelle mellompunkt.
  • Ressursar, avhengnader og bindande krav.
  • Forventa verknad og moglege sidefølgjer.
  • Kva som skal målast, observerast eller dokumenterast.
  • Kriterium for fullføring, vidareføring, endring eller tilbakeføring.
  • Kven som gjennomfører uavhengig etterprøving.
6

Roller, ansvar og avgjerdsmakt

Granskar, avgjerdstakar og utførar kan vera ulike roller. Det må vera synleg kven som tilrår, kven som vedtek, kven som gjennomfører, og kven som kontrollerer verknaden.

  • Avklar habilitet og interessekonflikt.
  • Skil fagleg vurdering frå formelt vedtak.
  • Gjer ansvar for manglande oppfølging synleg.
  • Sikre at den som kontrollerer verknaden ikkje berre kontrollerer eige arbeid.
7

Kontradiksjon og merknader

Før vesentlege korrigeringar vert gjorde endelege, bør råka partar få høve til å kommentera fakta, gjennomførbarheit, sidefølgjer og alternative tiltak.

Merknader skal vurderast opp mot funnet. Dei skal ikkje berre arkiverast som vedlegg utan synleg respons.

8

Gjennomføring og etterprøving

At eit tiltak er utført, viser ikkje at forholdet er korrigert. Etterprøvinga må undersøka den faktiske verknaden og om nye feil eller fangstformer har oppstått.

V1

Gjennomføringskontroll

Vart tiltaket utført slik det var vedteke og dokumentert?

V2

Verknadskontroll

Betra tiltaket samsvaret, tilgangen, ansvaret eller praksisen som funnet galdt?

V3

Sidefølgjekontroll

Skapte tiltaket nye tap, utestengingar, feil, uvisse eller styrande rammer?

V4

Varigheitskontroll

Held verknaden over tid, eller vender den tidlegare mekanismen tilbake?

V5

Revisjonsavgjerd

Skal tiltaket lukkast, førast vidare, endrast, tilbakeførast eller granskast på nytt?

9

Manglande verknad, tilbakeføring og lukking

Når eit tiltak ikkje verkar, skal dette førast som eit nytt metodisk forhold, ikkje skjulast ved å utvida den opphavlege forklaringa. Tiltaket kan ha vore feil valt, dårleg gjennomført eller retta mot feil ledd.

  • Stans eller tilbakefør tiltak som skaper større feil eller risiko enn forholdet dei skulle retta.
  • Opna funnet på nytt dersom nytt materiale endrar grunnlaget.
  • Skil mellom manglande gjennomføring og manglande verknad.
  • Lukk saka berre når funn, tiltak, verknad, restuvisse og vidare ansvar er dokumenterte.
  • Bevar revisjonshistorikk slik at tidlegare grunnlag og endringar kan sporast.

Grunnlag og referansar

  1. DET SOM ER
  2. Røyndsgransking — metodeoversyn
  3. Funnsklassifikasjon
V

Revisjonshistorikk

Dokumentversjon
1.0
Fyrst publisert
18. juni 2026
1.0

Fyrste offentlege utgåve.