R6
Korrigeringsprotokoll
Korrigering er ei avgrensa endring som skal bringa påstand, ramme, modell, system eller praksis i betre samsvar med dokumentert grunnlag.
Samandrag
Dette dokumentet fastset korleis funn skal omsetjast til proporsjonale korrigeringar. Det skil mellom presisering, dokumentasjonskrav, retting, prosedyreendring, sikring, stans og strukturell ombygging.
Protokollen skal hindra både underkorrigering, der dokumenterte feil får halda fram, og overkorrigering, der granskinga vert brukt som grunnlag for meir inngrep enn funnet ber.
Definisjon og føremål
Korrigering byrjar ikkje med ønsket om å endra noko, men med eit avgrensa funn. Tiltaket skal svara til det som er dokumentert og til den verknaden som må rettast eller sikrast.
Styrande prinsipp
Korrigering skal ikkje vera ei ny ramme som slepp prøving. Ho må sjølv kunna vurderast mot verknad, sidefølgjer og nytt materiale.
Funnsbinding
Kvart tiltak skal visa til det konkrete funnet som gjev grunnlag for det.
Minste tilstrekkelege inngrep
Vel den minst inngripande endringa som forsvarleg kan retta forholdet.
Proporsjonalitet
Omfang, tempo og konsekvens skal svara til styrken i funnet og risikoen ved å venta.
Sporbarheit
Ansvar, avgjerd, tiltak, frist, grunnlag og verknad skal dokumenterast.
Kontradiksjon
Råka partar skal få høve til å peika på feil, sidefølgjer og alternative tiltak når saka tillèt det.
Reversibilitet
Førebelse tiltak bør kunna førast tilbake dersom etterprøving viser at dei ikkje held.
Verknadsprøving
Tiltaket er ikkje fullført før faktisk verknad er undersøkt.
Korrigeringsnivå C0–C6
Nivåa uttrykkjer tiltakstype, ikkje moralsk alvor. Fleire nivå kan kombinerast, men kvart nivå må grunngjevast særskilt.
Ingen materiell endring
F1-funn vert dokumentert med vilkår og revisjonsgrunnlag.
- Følgje
- Bevar, referer og fastset eventuell ny vurdering.
Presisering og avgrensing
Ordlyd, omfang, kategori eller tryggleiksgrad vert korrigert.
- Følgje
- Oppdater tekst, metadata, merking eller munnleg framstilling.
Supplerande grunnlag
Manglande kjelder, motmateriale, målingar eller dokumentasjon vert innhenta.
- Følgje
- Hald konklusjonen open eller mellombels til materialet er prøvd.
Materiell retting
Feil premiss, utrekning, referanse, klassifikasjon, modell eller konklusjon vert endra eller trekt.
- Følgje
- Vurder følgjefeil og kven som må få den korrigerte informasjonen.
Prosedyre- eller rolleendring
Avgjerdsveg, ansvar, tilgang, kontroll eller arbeidsmåte vert endra.
- Følgje
- Dokumenter ny prosedyre, ansvar og verknadsindikator.
Sikring eller mellombels stans
Irreversibel eller skadeleg verknad vert avgrensa medan saka vert retta eller prøvd på nytt.
- Følgje
- Fastset varigheit, vilkår, kontroll og kven som kan oppheva tiltaket.
Strukturell ombygging
Ei styrande ramme, ordning eller institusjonell mekanisme må byggjast om fordi mindre tiltak ikkje gjenopprettar korrigerbarheit.
- Følgje
- Krev særskilt grunngjeving, uavhengig prøving, overgangsplan og etterkontroll.
Val av korrigering
Funnkategori gjev ei retning, men avgjer ikkje tiltaket automatisk. Konsekvens, uvisse, reversibilitet, tidskritikk og bindande krav må vurderast særskilt.
| Funn | Vanleg respons | Merknad |
|---|---|---|
| F1 | C0 | Dokumenter vilkår og revisjonsgrunnlag |
| F2 | C1, eventuelt C2 | Presiser før vidare bruk |
| F3 | C2 eller mellombels C5 | Hald spørsmålet ope; sikre berre ved konkret risiko |
| F4 | C1–C3 | Nedgrader, innhent grunnlag eller trekk |
| F5 | C3, eventuelt C4–C5 | Rett feilen og vurder følgjefeil |
| F6 | C2, C4 eller C5 | Opna ramma og styrk uavhengig kontroll |
| F7 | C4–C6 | Stans styrande verknad og gjenopprett korrigerbarheit |
Korrigeringsplan
Tiltaket skal førast som ein plan som kan gjennomførast og etterprøvast. Vage formuleringar som «bør skjerpast» eller «må betrast» er ikkje tilstrekkelege.
- Funn-ID og kva del av funnet tiltaket svarar på.
- Konkret endring, omfang og avgrensing.
- Ansvarleg rolle og avgjerdsmynde.
- Start, frist og eventuelle mellompunkt.
- Ressursar, avhengnader og bindande krav.
- Forventa verknad og moglege sidefølgjer.
- Kva som skal målast, observerast eller dokumenterast.
- Kriterium for fullføring, vidareføring, endring eller tilbakeføring.
- Kven som gjennomfører uavhengig etterprøving.
Roller, ansvar og avgjerdsmakt
Granskar, avgjerdstakar og utførar kan vera ulike roller. Det må vera synleg kven som tilrår, kven som vedtek, kven som gjennomfører, og kven som kontrollerer verknaden.
- Avklar habilitet og interessekonflikt.
- Skil fagleg vurdering frå formelt vedtak.
- Gjer ansvar for manglande oppfølging synleg.
- Sikre at den som kontrollerer verknaden ikkje berre kontrollerer eige arbeid.
Kontradiksjon og merknader
Før vesentlege korrigeringar vert gjorde endelege, bør råka partar få høve til å kommentera fakta, gjennomførbarheit, sidefølgjer og alternative tiltak.
Merknader skal vurderast opp mot funnet. Dei skal ikkje berre arkiverast som vedlegg utan synleg respons.
Gjennomføring og etterprøving
At eit tiltak er utført, viser ikkje at forholdet er korrigert. Etterprøvinga må undersøka den faktiske verknaden og om nye feil eller fangstformer har oppstått.
Gjennomføringskontroll
Vart tiltaket utført slik det var vedteke og dokumentert?
Verknadskontroll
Betra tiltaket samsvaret, tilgangen, ansvaret eller praksisen som funnet galdt?
Sidefølgjekontroll
Skapte tiltaket nye tap, utestengingar, feil, uvisse eller styrande rammer?
Varigheitskontroll
Held verknaden over tid, eller vender den tidlegare mekanismen tilbake?
Revisjonsavgjerd
Skal tiltaket lukkast, førast vidare, endrast, tilbakeførast eller granskast på nytt?
Manglande verknad, tilbakeføring og lukking
Når eit tiltak ikkje verkar, skal dette førast som eit nytt metodisk forhold, ikkje skjulast ved å utvida den opphavlege forklaringa. Tiltaket kan ha vore feil valt, dårleg gjennomført eller retta mot feil ledd.
- Stans eller tilbakefør tiltak som skaper større feil eller risiko enn forholdet dei skulle retta.
- Opna funnet på nytt dersom nytt materiale endrar grunnlaget.
- Skil mellom manglande gjennomføring og manglande verknad.
- Lukk saka berre når funn, tiltak, verknad, restuvisse og vidare ansvar er dokumenterte.
- Bevar revisjonshistorikk slik at tidlegare grunnlag og endringar kan sporast.
Grunnlag og referansar
Revisjonshistorikk
- Dokumentversjon
- 1.0
- Fyrst publisert
- 18. juni 2026
Fyrste offentlege utgåve.