R4
Funnsklassifikasjon
Funnsklassifikasjonen gjer det mogleg å seia presist kva ei gransking faktisk har vist, kva ho ikkje har vist, og kva slags respons grunnlaget ber.
Samandrag
Dette dokumentet fastset sju funnkategoriar for Røyndsgransking. Kategoriane skil mellom støtta samsvar, delvis samsvar, uavklart uvisse, utilstrekkeleg grunnlag, feil eller motseiing, fangstrisiko og fangst identifisert.
Klassifikasjonen skal hindra at uvisse vert presentert som kunnskap, at feil vert overtolka som fangst, eller at sterke korrigeringar vert sette i verk utan eit tilsvarande avgrensa og dokumentert funn.
Føremål og verkeområde
Ei gransking må enda i meir enn ei generell vurdering. Ho må visa kva del av saka funnet gjeld, kva materialet støttar, kor sterkt det støttar det, og kva som framleis er uavklart.
Funnsklassifikasjonen kan brukast på einskilde påstandar, delspørsmål, modellar, dokumentasjonskjeder, prosedyrar eller praksisar. Same sak kan innehalda fleire ulike funn.
Klassifikasjonsprinsipp
Kategorien skal veljast etter det svakaste avgjerande leddet i den delen av påstanden som vert klassifisert. Eit sterkt datagrunnlag kan ikkje reparera ei ugyldig slutning, og ei rimeleg tolking kan ikkje gjera manglande kjelder sporbare.
- Avgrens funnet til eit identifiserbart spørsmål eller påstandsledd.
- Skil mellom observasjon, kjelde, tolking, modell, slutning og konklusjon.
- Gjer motmateriale og alternative forklaringar synlege.
- Oppgje uvisse, manglar og vilkår som kan endra funnet.
- Bruk ikkje funnkategorien som karakteristikk av ein person eller gruppe.
- Knytt kvar korrigering til eit uttrykkeleg funn.
Funnkategoriar F1–F7
Kategoriane står ikkje som ein enkel skala frå godt til vondt. Dei uttrykkjer ulike tilstandar i forholdet mellom påstand, grunnlag, ramme og røynd.
Støtta samsvar
Påstanden er avgrensa, sporbar og tilstrekkeleg støtta innanfor det undersøkte omfanget.
- Minste grunnlag
- Relevante kjelder og motdata er prøvde; sentrale slutningar er synlege; ingen avgjerande motseiing står uløyst.
- Følgje
- Påstanden kan stå med synlege vilkår, kjelder og revisjonsgrunnlag.
Kvalifisert eller delvis samsvar
Noko held, men påstanden er for vid, for sterk, upresis eller avhengig av vilkår som ikkje er gjorde synlege.
- Minste grunnlag
- Kjernen har støtte, men omfang, generalisering, språk eller slutning må avgrensast.
- Følgje
- Presiser, del eller nedgrader påstanden før han får stå.
Uavklart uvisse
Tilgjengeleg materiale gjev ikkje forsvarleg grunnlag for ei sterkare avgjerd i nokon retning.
- Minste grunnlag
- Materialet er tvitydig, ufullstendig eller jamt fordelt mellom plausible forklaringar.
- Følgje
- Hald spørsmålet ope og oppgje kva ytterlegare materiale som kan avklara det.
Utilstrekkeleg grunnlag
Påstanden går lenger enn kjeldene, observasjonane eller dokumentasjonen gjev grunnlag for.
- Minste grunnlag
- Avgjerande kjelder, referansar, data eller dokumentasjonsledd manglar eller kan ikkje etterprøvast.
- Følgje
- Stans, trekk eller nedgrader påstanden til betre grunnlag ligg føre.
Feil eller motseiing
Eit avgjerande ledd svarar ikkje til dokumentert materiale, byggjer på feil premiss eller står i motstrid med nødvendige delar av saka.
- Minste grunnlag
- Feilen eller motseiinga kan peikast ut og sporast til eit konkret ledd.
- Følgje
- Rett, trekk eller bygg opp att det råka leddet og vurder følgjefeil.
Fangstrisiko
Det finst dokumenterte teikn på at ei ramme snevrar inn kva som får telja som grunnlag eller korrigering, men terskelen for å slå fast fangst er ikkje nådd.
- Minste grunnlag
- Minst eitt styrande risikoteikn er dokumentert, medan substitusjon, motstand eller konsekvens framleis er uavklart.
- Følgje
- Opne ramma, styrk motprøvinga, dokumenter risikoen og set tidspunkt for ny vurdering.
Fangst identifisert
Ei ramme har dokumentert teke styrande plass over det ho skulle tena, og relevant korrigering vert avvist, omforma eller gjort utilgjengeleg for å verna ramma.
- Minste grunnlag
- Ramma, substitusjonen, styringsmåten, motstanden mot korrigering og den relevante konsekvensen er alle sporbare.
- Følgje
- Stans eller avgrens den styrande verknaden, gjenopprett tilgang til grunnlaget og krev uavhengig etterprøving.
Styrkegrad og språkleg form
Funnkategori og tryggleiksgrad er to ulike spørsmål. Ei gransking kan til dømes ha eit F5-funn med høg tryggleik om eitt avgrensa feilpunkt, medan den samla saka framleis er F3.
| Grad | Vilkår | Tilrådd formulering |
|---|---|---|
| Høg | Fleire uavhengige spor, god motprøving, liten relevant restuvisse | «Granskinga viser …» |
| Middels | Tilstrekkeleg grunnlag, men relevante avgrensingar eller alternative forklaringar står att | «Granskinga støttar …» |
| Låg | Førebels mønster eller avgrensa materiale | «Materialet indikerer …» |
| Uavklart | Grunnlaget ber ikkje ei retningsbestemt vurdering | «Spørsmålet står uavklart …» |
Samansette og delte funn
Komplekse saker skal delast når ulike ledd har ulik status. Ei samla merkelapp kan elles skjula at observasjonen er sterk, modellen usikker og konklusjonen feil.
- Klassifiser kvart avgjerande påstandsledd separat.
- Vis korleis del-funna påverkar den samla konklusjonen.
- Unngå at eitt sterkt funn smittar over på delar som ikkje er prøvde.
- Oppgje uttrykkeleg kva granskinga ikkje tok stilling til.
Grunngjeving og funnspost
Kvart hovudfunn skal kunna lesast utan at lesaren må rekonstruera heile granskinga. Samstundes skal funnsposten visa tilbake til kjeldene og arbeidsjournalen.
- Identifikator og avgrensa spørsmål.
- Funnkategori og tryggleiksgrad.
- Kort konklusjon utan retorisk overdriving.
- Kjelder og avgjerande grunnlag.
- Motmateriale og alternative forklaringar.
- Uvisse, avgrensingar og kva som kan endra funnet.
- Tilrådd eller nødvendig korrigering.
- Ansvar for kontradiksjon og etterprøving.
Kontradiksjon og etterprøving
Den som vert råka av eit vesentleg funn, bør få høve til å peika på feil, manglande materiale, alternative forklaringar og misforstått kontekst før funnet vert gjort endeleg.
Ny informasjon skal ikkje berre leggjast ved; ho skal vurderast for om ho endrar kategori, styrkegrad, avgrensing eller korrigering.
Tilhøvet til korrigering
Funnklassifikasjonen avgrensar kva korrigering som er forsvarleg. F1 krev vanlegvis ikkje inngrep utover dokumentasjon og revisjonsvilkår. F2 krev presisering. F3 og F4 krev openheit eller meir grunnlag. F5 krev retting. F6 krev sikring og ny prøving. F7 kan krevja at styrande verknad vert stansa eller ombygd.
Grunnlag og referansar
- DET SOM ERGrunnverket for omgrepa røynd, samsvar, sporbarheit og korrigering.
- Røyndsgransking — metodeoversyn
- Røyndsgransking — Granskingsstandard
Revisjonshistorikk
- Dokumentversjon
- 1.0
- Fyrst publisert
- 18. juni 2026
Fyrste offentlege utgåve.