Teoretisk hovuddel
Teori
Teoridelen utviklar dei filosofiske føresetnadene, omgrepa og argumenta som Røyndsgransking byggjer på. Han er organisert som eit fagleg program, ikkje som ei samling lausrivne standpunkt.
Funksjonen til teoridelen
Teoridelen skal gjera rammeverket intellektuelt etterprøvbart. Han må visa kva som vert hevda, kva omgrepa tyder, korleis påstandane heng saman, kva som skil posisjonen frå nærliggjande teoriar, og kva som kan telja mot han.
Teorien er ikkje meint å stå over fagleg undersøking. Han fastset eit grunnleggjande ansvarstilhøve: språk, modellar, identitetar, system og teoriar må kunna førast attende til det dei gjeld. Der sambandet ikkje kan visast, skal uvissa markerast framfor å fyllast med autoritet eller retorikk.
Kvar del vert utvikla som eit eige fagleg dokument med definisjonar, argument, motsegner, avgrensingar, kjelder og offentleg revisjonshistorie. Oversynet viser både publisert materiale og den planlagde forskingsstrukturen.
Filosofisk kjerneposisjon
Publisert posisjonsdokument
Korrigibel realisme
Den filosofiske og akademiske plasseringa av Røyndalisme: realisme utan krav om ufeilbarleg tilgang, og korrigerbarheit utan at røynda vert redusert til perspektiv eller konsensus.
- Det som er, er ikkje avhengig av at ei framstilling vert trudd, vedteken eller autorisert.
- Menneskeleg tilgang er situert, avgrensa og feilbarleg.
- Ei framstilling står berre så langt ho held i møte med det ho viser til.
- Ingen person, modell, tekst eller institusjon kan legitimt gjera si eiga ramme ukorrigerbar.
Det teoretiske programmet
Programmet er ordna frå grunnspørsmål om røynd og tilgang til spørsmål om språk, modell, sjølv, institusjon og praksis. Nummereringa viser arbeidsorden og dokumentstruktur, ikkje at røynda sjølv er sett saman som ei lineær kjede.
Berre sider som er fagleg utarbeidde og gjennomgåtte vert gjorde klikkbare. Planlagde område er synlege for å gjera omfang, avhengnader og attståande arbeid offentleg sporbare.
T1
Røynd og ontologi
Kva det tyder at noko er; skiljet mellom røynd, framtoning, framstilling, moglegheit, fråvær og menneskeleg tilskriving.
Ontologisk grunnlag for alle seinare teoriområde.
Opna dokumentT2
Kunnskap og korrigerbarheit
Kunnskap utan krav om tru; feilbarleg tilgang, grunngjeving, usikkerheit, prøving og retting.
Utviklar den epistemiske sida av den korrigible realismen.
Opna dokumentT3
Framtoning og observasjon
Korleis noko kjem til syne; skiljet mellom hending, observasjon, registrering, tolking og slutning.
Bind røynd til menneskeleg og teknisk tilgang utan å gjera tilgang identisk med røynd.
Opna dokumentT4
Språk, referanse og samsvar
Korleis ord og teikn viser til; meining, referanse, definisjon, påstand, omfang, samsvar og språkleg makt.
Gjer uttrykk, påstandar og omgrep sporbare til det dei vert brukte om.
Opna dokumentT5
Modellar og representasjon
Skiljet mellom modell og modellert tilhøve; abstraksjon, måling, projeksjon, simulering, validering og tilordning til røynd.
Grunnlag for modell- og representasjonsgransking.
Opna dokumentT6
Sjølv, identitet og rolle
Skiljet mellom den som er, identitetsrammer, sosiale roller, karakter, handling og identitetsfangst.
Fører rammeverkskritikken inn i antropologi og sosial handling.
Opna dokumentT7
System, autoritet og institusjon
Korleis prosedyrar, mandat, hierarki og institusjonar kan tena eller erstatta saka dei er oppretta for.
Grunnlag for system-, autoritets- og institusjonsgransking.
Opna dokumentT8
Verd, samfunn og praksis
Korleis erkjenning, verdi, norm, rett, ansvar, skade, vern og faktisk verknad vert førte inn i ansvarleg og korrigerbar praksis.
Knyter grunnteorien til normativ vurdering, samfunn og faktisk praksis.
Opna dokumentT9
Motsegner, grenser og samanlikning
Systematisk prøving av grunnpåstandar, overgangar, samanbrotsvilkår, opne spørsmål og komparativ akademisk plassering.
Gjer programmet kritiserbart, avgrensar kva det kan bera, og gjer systemet sjølv til objekt for prøving.
Opna dokumentTilhøvet mellom teoriområda
Teoriområda skal lesast som innbyrdes ansvarlege, men ikkje som om eitt enkelt diagram i seg sjølv stadfestar posisjonen. Relasjonane nedanfor viser arbeidsdeling, ikkje sjølvstendig prov.
- Ontologi → epistemologi
- Kunnskap gjeld noko som er; samstundes gjev ikkje ontologisk forplikting automatisk full tilgang til det som er.
- Observasjon → språk
- Det som vert registrert, må skiljast frå orda, kategoriane og slutningane som vert lagde over registreringa.
- Språk → modell
- Modellar vert formulerte, namngjevne og tolka gjennom teiknsystem, men kan ikkje reduserast til språk åleine.
- Sjølv → institusjon
- Personar handlar innan roller og system, men rolla eller systemet uttømmer ikkje sjølvet eller ansvaret.
- Teori → metode
- Røyndsgransking operationaliserer teoretiske skilje som spørsmål om referanse, prov, premiss, fangstrisiko og korrigering.
Tilrådde leseløp
Lesaren kan følgja ulike løp etter føremål. Løpa er rettleiande og kan verta oppdaterte når dokumenta vert reviderte eller nye forskingsbehov vert synlege.
Grunnleggjande filosofisk løp
For lesarar som vil forstå posisjonen frå ontologisk grunn til kritisk avgrensing.
- Innleiing
- Korrigibel realisme
- Røynd og ontologi
- Kunnskap og korrigerbarheit
- Motsegner, grenser og samanlikning
Språk- og modelløp
For arbeid med påstandar, vitskaplege modellar, media, kart, AI og representasjon.
- Framtoning og observasjon
- Språk, referanse og samsvar
- Modellar og representasjon
- Røyndsgransking
Menneske- og institusjonsløp
For spørsmål om identitet, rolle, autoritet, forvaltning, arbeidsliv og samfunn.
- Sjølv, identitet og rolle
- System, autoritet og institusjon
- Verd, samfunn og praksis
- Røyndsgransking
Publiserings- og korrigeringsprinsipp
Teoriprogrammet er publisert i fyrste samla form. Versjon 1.0 tyder at Korrigibel realisme og T1–T9 ligg føre som eigne dokument; det tyder ikkje at programmet er endeleg eller ukorrigerbart.
Når eit dokument vert endra på ein måte som påverkar andre delar, skal avhengige dokument vurderast på nytt. Omgrep, rutekart, leksikon og språkversjonar skal ikkje halda fram som om kjelda var uendra.
- Publiser berre dokument som har definert omfang, tydelege påstandar og synlege avgrensingar.
- Skil mellom autorisert grunnverk, offentleg arbeidsdokument og planlagt materiale.
- Gjer kjelder, endringar og dokumentstatus sporbare.
- Marker usemje, uvisse og opne spørsmål framfor å skjula dei i sikker språkføring.
- Lat kritikk kunna føra til reell revisjon av omgrep, argument og struktur.