R3
Prosedyre for røyndsgransking
Prosedyren omset granskingsstandarden til eit dokumenterbart arbeidsløp frå mandat til etterprøving. Ho er laga for å kunna brukast kort i enkle saker og meir omfattande i alvorlege eller komplekse saker.
Samandrag
Prosedyren gjev eit felles arbeidsløp for røyndsgransking. Ho skil mandat, observasjon, påstand, tolking, modell, grunnlag, motmateriale, funn, korrigering og etterprøving, slik at granskinga kan kontrollerast og rettast.
Prosedyren avgjer ikkje resultatet på førehand. Kvart steg skal avgrensast etter saka, og manglande tilgang, metodeavvik og uvisse skal stå synleg i journalen og sluttdokumentet.
Korleis prosedyren skal brukast
Prosedyren skal lesast saman med Standard for røyndsgransking. Standarden fastset minimumskrava; prosedyren viser korleis dei kan oppfyllast i eit konkret arbeidsløp.
Enkle granskingar kan dokumenterast kort, men alle stega må anten vera gjennomførte eller registrerte som ikkje gjennomførte. Alvorlege, omstridde eller personleg belastande saker krev meir kjeldearbeid, kontradiksjon, habilitetsvurdering og uavhengig prøving.
Opprett mandat og granskingsemne
- Føremål
- Fastset kva granskinga skal svara på, kven som har roller i arbeidet, kva materialet omfattar, og kva som uttrykkeleg fell utanfor.
- Arbeidshandlingar
-
- Formuler eitt hovudspørsmål som kan prøvast utan at konklusjonen ligg innebygd.
- Identifiser granskingsemnet, tidsrommet, aktørane, materialet og tiltenkt bruk.
- Registrer oppdragsgjevar, granskar, avgjerdstakar og andre relevante roller.
- Opplys bindingar, rollesamanfall, interesser og tilgangsavgrensingar.
- Dokumentert utfall
-
- Mandat
- Avgrensingsliste
- Rolleregister
- Førebels habilitets- og risikomerknad
Skil emne, framtoning, påstand, tolking og ramme
- Føremål
- Hindra at det observerte, det påståtte og modellen som vert brukt, glir saman til éin ukontrollerbar kategori.
- Arbeidshandlingar
-
- Registrer kva som er direkte observert eller dokumentert.
- Formuler dei konkrete påstandane som skal prøvast.
- Skil tolkingar, omsetjingar, kategoriar, modellar og føresetnader frå materialet dei viser til.
- Registrer avgjerder eller praksisar som er bygde på påstanden.
- Dokumentert utfall
-
- Påstandslogg
- Skiljetabell mellom observasjon, tolking, modell og slutning
- Føresetnadsregister
Opprett kjelde- og grunnlagsregister
- Føremål
- Sikra at alle sentrale konklusjonar kan førast attende til identifisert materiale med kjend status og kontekst.
- Arbeidshandlingar
-
- Registrer kjelde, dato, opphav, plassering, type og relevans.
- Merk om kjelda er original, kopi, utdrag, omsetjing, anonymisert eller endra.
- Skil direkte materiale frå samandrag og omtale av materialet.
- Registrer manglande eller utilgjengeleg materiale og verknaden dette kan ha.
- Dokumentert utfall
-
- Kjelderegister
- Integritetsmerknader
- Liste over manglande materiale
- Versjonslogg
Prøv referanse, samsvar og slutningsrekkje
- Føremål
- Undersøk om ord, klassifikasjonar, tal, modellar og konklusjonar faktisk svarar til grunnlaget dei vert knytte til.
- Arbeidshandlingar
-
- Test kva kvart sentralt omgrep og kvar klassifikasjon viser til.
- Følg slutninga frå kjelde eller observasjon til delkonklusjon og hovudkonklusjon.
- Registrer skjulte premiss, modelltenester, måleføresetnader og kategoriendringar.
- Prøv om konklusjonen kan uttrykkjast svakare utan å mista det materialet faktisk ber.
- Dokumentert utfall
-
- Referansetest
- Slutningskart
- Føresetnads- og modellmerknad
- Førebels vurdering av påstandsstyrke
Prøv motmateriale og alternative forklaringar
- Føremål
- Redusera risikoen for at granskinga berre stadfestar den ramma eller forklaringa som vart vald først.
- Arbeidshandlingar
-
- Søk etter materiale som kan svekkja, avgrensa eller endra hovudpåstanden.
- Formuler minst éi rimeleg alternativ forklaring der materialet opnar for fleire.
- Registrer kva motmateriale som er prøvd, avvist, utilgjengeleg eller framleis uavklart.
- Vurder om utval, tidsrom eller tilgang har skapt systematisk skeivskap.
- Dokumentert utfall
-
- Motmaterialeregister
- Alternative forklaringar
- Utvals- og tilgangsmerknad
- Revidert påstandsstyrke
Vurder feil, uvisse og fangstrisiko
- Føremål
- Skil vanleg feil, manglande grunnlag og nødvendig tolking frå ein dokumentert mekanisme der ei ramme tek styrande prioritet over røynda og motstår korrigering.
- Arbeidshandlingar
-
- Identifiser eventuelle rammer som avgrensar kva som kan telja som relevant grunnlag.
- Registrer kva ramma eventuelt tek plassen til, og korleis styringa skjer.
- Prøv om relevant korrigering er motstått, omdefinert eller gjort utilgjengeleg.
- Skil mellom ingen fangstindikasjon, fangstrisiko og fangst påvist.
- Dokumentert utfall
-
- Feil- og uvisseregister
- Fangstrisikovurdering
- Dokumentert mekanisme ved eventuelt fangstfunn
Klassifiser og grunngjev funnet
- Føremål
- Formuler eit funn som seier både kva grunnlaget ber, kva det ikkje ber, og kva som framleis er uavklart.
- Arbeidshandlingar
-
- Vel funnkategori F1–F7.
- Skriv ei kort hovudformulering og ei sporbar grunngjeving.
- Ta med sentralt grunnlag, vesentleg motmateriale, uvisse og avgrensingar.
- Legg negative eller personleg belastande førebelse funn fram for relevante partar når dette er forsvarleg.
- Dokumentert utfall
-
- Funnformulering
- Funnkategori og styrkegrad
- Kontradiksjonslogg
- Revidert eller stadfesta funn
Fastset korrigering, ansvar og etterprøving
- Føremål
- Knyta kvart tiltak direkte til eit dokumentert funn og prøva om tiltaket faktisk betrar samsvar, sporbarheit og ansvar.
- Arbeidshandlingar
-
- Avgjer om korrigering er nødvendig, mogleg og innanfor mandatet.
- Fastset tiltak, ansvarleg, tidsramme, forventa verknad og metode for etterprøving.
- Vurder særskilt nødvendighet, proporsjonalitet og mogleg skade ved inngrep i rettar, omdømme, stilling eller deltaking.
- Registrer etterprøving og om korrigeringa løyste, flytta eller forsterka problemet.
- Dokumentert utfall
-
- Korrigeringsplan
- Ansvars- og tidsplan
- Etterprøvingskriterium
- Sluttdokument og revisjonsmerknad
Når granskinga er fullført
Ei gransking er ikkje fullført berre fordi eit funn er skrive. Journalen skal visa mandat, grunnlag, motmateriale, metodeavvik, funnkategori, eventuell korrigering og plan for etterprøving. Dersom nye opplysningar vesentleg svekkjer funnet, skal retting, merknad, suspensjon eller ny gransking vurderast.
Samsvar med standarden seier noko om arbeidsmåten, ikkje at konklusjonen er endeleg, ufeilbarleg eller rettsleg bindande.
Arbeidsjournal
Den digitale arbeidsjournalen følgjer dei same åtte stega. Opplysningane vert lagra lokalt i nettlesaren og kan eksporterast som Markdown eller JSON.
Opna arbeidsjournalenTilknytte dokument
- Standard for røyndsgranskingNormative minimumskrav til mandat, dokumentasjon, funn, korrigering og etterprøving.
- Røyndsgransking — metodeoversynDen samla metodiske arkitekturen og funnklassifikasjonen.
- Arbeidsbenk for røyndsgranskingLokal arbeidsjournal og eksportmal.
Revisjonshistorikk
- Dokumentversjon
- 1.0
- Fyrst publisert
- 18. juni 2026
Fyrste offentlege utgåve.