Helse, velferd og omsorg

Formuler kva del av forløpet, vurderinga, vedtaket, tenesta eller verknaden som skal prøvast, utan å byggja konklusjonen inn i mandatet.

Identifiser personen og den relevante situasjonen utan å redusera vedkomande til diagnose, kategori, rolle eller tidlegare hending.

Kartlegg behandlar, tenesteytar, koordinator, leiar, vedtaksorgan, pårørande, verje eller andre roller og kva mandat kvar rolle faktisk har.

Gjer synleg kva kompetanse som krevst for observasjon, vurdering, behandling, vedtak og gransking, og kvar grensene går.

Fastset kva avgjerd eller praksis som kan endra helse, tryggleik, tilgang, støtte, bustad, økonomi, fridom eller kvardag.

Dokumenter datoar, forløp, journaldokument, vurderingsversjonar, endringar og kva informasjon som var tilgjengeleg på avgjerdstidspunktet.

Identifiser kven som kan verta råka av funn, kva materiale dei skal få sjå, og korleis dei kan svara innanfor teieplikt og personvern.

Registrer kva granskinga ikkje kan avgjera, og kva spørsmål som må handterast av kompetent fagperson, tilsyn, klageorgan eller domstol.

Registrer kven som observerte eller rapporterte, under kva vilkår, og om opplysninga er førstehands, vidareformidla eller tolka.

Dokumenter kva personen sjølv opplever, kva språk som er brukt, og kva som er usikkert eller endra over tid.

Skil konkret observasjon frå tolking, diagnose, årsaksforklaring og prognose.

Dokumenter instrument, metode, tidspunkt, referanseområde, feilkjelder, kalibrering og relevans for det aktuelle spørsmålet.

Gjer synleg når erfaring, observasjon, måling eller ulike fagvurderingar peikar i ulike retningar.

Prøv om eldre vurderingar framleis svarar til den aktuelle tilstanden, funksjonen og livssituasjonen.

Registrer relevante alternative forklaringar, samsjuklegheit, miljøtilhøve, legemiddel, ressursar eller andre faktorar utan å gjera lista uttømmande.

Formuler kva som er støtta, kva som er uavklart, og kva ny undersøking eller oppfølging som er nødvendig.

Dokumenter kven som førte opplysninga, tidspunkt, kjelde, formål og om teksten er observasjon, sitat, samandrag, vurdering eller vidareført informasjon.

Prøv om journal- og registeropplysninga er relevant og nødvendig for den avgrensa helsehjelpa, tenesta eller avgjerda.

Skil personen sine ord, pårørandeopplysningar, fagleg observasjon og behandlaren si tolking.

Identifiser når fleire dokument byggjer på den same opphavlege opplysninga og difor ikkje er uavhengige stadfestingar.

Dokumenter grunnlag, fagleg kontekst, tidspunkt, usikkerheit, alternativ og om kategorien framleis er relevant.

Gjer synleg korleis personen kan få innsyn, peika på feil, be om retting eller tilføya relevant motmateriale etter gjeldande reglar.

Spor kvar ei opplysning, diagnose eller klassifikasjon er delt eller brukt, og kva avgjerder eller tiltak ho påverka.

Bevar nødvendig sporbarheit mellom opphavleg tekst, retting, merknad og ny vurdering utan at feilinformasjon held fram som gjeldande grunnlag.

Dokumenter informasjon om tilstand, formål, tiltak, alternativ, risiko, uvisse, konsekvensar og moglegheit for å ombestemma seg der dette er relevant.

Prøv språk, format, tidspunkt, helsekompetanse, sansetap, kognisjon, alder og behov for tolk eller støtte.

Kartlegg press, avhengigheit, maktasymmetri, tidspress, økonomiske forhold og om nekt eller tvil kunne uttrykkjast utan urimeleg konsekvens.

Dokumenter om personen fekk høve til å stilla spørsmål og om misforståingar eller uavklarte punkt vart oppdaga og handterte.

Skil informasjon frå reell medverknad i val, mål, gjennomføring, evaluering og endring av tenesta.

Gjer synleg tilgjengelege og forsvarlege alternativ, fagleg grunnlag, personlege verdiar og kven som tok den endelege avgjerda.

Dokumenter rettsleg og fagleg grunnlag når andre representerer personen eller når kompetanse vert vurdert som avgrensa.

Prøv om nytt eller endra tiltak, risiko eller situasjon kravde ny informasjon, medverknad eller samtykke.

Identifiser retningslinjer, forsking, erfaring, profesjonsstandardar og individuelle opplysningar som vurderinga byggjer på.

Gjer synleg kva del av vurderinga som er skjøn, kva omsyn som er vekta, og kvifor resultatet følgjer.

Dokumenter formål, validering, tersklar, feilkjelder, gyldigheitsområde og korleis verktøyet inngår i den samla vurderinga.

Prøv om den konkrete personen, funksjonen, preferansen, risikoen og livssituasjonen faktisk vart vurdert.

Skil behov, alvor, nytte, ressursbruk, hastegrad og andre legitime kriterium frå uformelle eller uvedkomande omsyn.

Dokumenter når kapasitet, bemanning, økonomi, geografi eller tilgang påverkar avgjerda, og kven som eig dette vilkåret.

Registrer fagleg forsvarlege alternativ, andre kompetansemiljø, ny vurdering og kva som skal utløyse revurdering.

Knytt vurdering og prioritering til plan for gjennomføring, monitorering, endring og faktisk verknad.

Dokumenter kva mål personen og tenestene arbeider mot, kva tiltak som heng saman, og kven som held planen oppdatert.

Peik ut kven som eig koordinering, fagleg avgjerd, praktisk gjennomføring, journalføring, kontakt og korrigering.

Dokumenter kva informasjon som skulle overførast, kva som faktisk vart mottatt, og korleis feil eller manglar kan rettast.

Prøv om ansvar, medisinar, hjelp, avtalar, faresignal og kontaktpunkt var avklarte før tenesta eller omsorgsnivået endra seg.

Skil støtte, informasjon, representasjon, omsorgsbyrde og teieplikt, og dokumenter kva rolle pårørande faktisk har.

Gjer synleg korleis bustad, inntekt, arbeid, transport, sosial støtte, tilgang og praktiske vilkår påverkar behov, gjennomføring og verknad.

Dokumenter mellomrom utan ansvarleg teneste, ventetid, avslag, manglande oppfølging og kva risiko eller konsekvens dette skapte.

Fastset korleis endring, forverring, uteblitt effekt eller ny informasjon vert fanga opp og fører til koordinert revurdering.

Identifiser relevant fare, sannsyn, alvor, sårbar person eller situasjon og eksisterande barrierar.

Dokumenter ordinasjon, liste, dose, endring, samstemming, informasjon, oppfølging og ansvar der legemiddel eller andre risikofylte tiltak er relevante.

Skil observasjon, skade, nærhending, årsaksvurdering, ansvar og læring, og bevar tidslinja.

Prøv om person, pårørande og tilsette kunne melda fare eller forverring, og om signalet nådde nokon med reell handlingsmakt.

Fastset kva tryggingstiltak som var nødvendige medan grunnlaget vart undersøkt, utan at tiltaket vart meir inngripande enn nødvendig.

Dokumenter kva teikn, målingar, verknader og biverknader som skulle følgjast, av kven og med kva reaksjonsterskel.

Kartlegg menneskelege, faglege, tekniske, organisatoriske og situasjonelle bidrag utan å redusera hendinga til eitt bekvemt ledd.

Prøv om tiltaket faktisk reduserte risiko og om tilsvarande personar, journalar, avgjerder eller rutinar vart vurderte.

Rett feil der han oppstod og spor verknaden gjennom journal, register, vurdering, vedtak, behandling, teneste og vidare mottakarar.

Sørg for ny og kompetent vurdering når eldre kategori, endra tilstand eller utilstrekkeleg grunnlag gjorde avgjerda utrygg.

Gje korrigert og tilpassa informasjon, opna reelt val der det finst, og dokumenter personen si eiga vurdering og preferanse.

Rett journal, tilgang, teneste, avtale, tiltak, økonomisk konsekvens eller annan dokumentert verknad så langt korrekt prosess opnar for.

Peik ut kven som eig gjennomføring, kommunikasjon, overgang, oppfølging og ny vurdering på tvers av einingar.

Set inn proporsjonale tryggingstiltak medan alvorleg uvisse eller fare vert undersøkt, med synleg varigheit og etterprøving.

Gjer retting, grunngjeving, svar, klageveg og versjonshistorikk synlege for relevante mottakarar innanfor lovlege rammer.

Prøv faktisk helse-, velferds-, tryggleiks- og tenesteverknad før saka vert lukka, og definer kva som utløyser ny vurdering.

Granskinga skal ikkje gje individuell diagnose, behandlingsplan, doseendring eller anna helsehjelp under metodisk språk.

Bruk formelle faglege, administrative og rettslege prosessar der funn kan endra helsehjelp, teneste, rettar eller tvang.

Samla, lagra og publiser berre materiale som er nødvendig for det avgrensa mandatet, med særleg vern for sensitive opplysningar.

Gransking og korrigering skal ikkje skapa uforsvarleg stans, behandlingstap, legemiddelfeil eller brot i kritisk oppfølging.

Klage, spørsmål, rettingskrav, medverknad eller rapportering av fare skal ikkje i seg sjølv verta negativ truverds-, åtferds- eller risikokategori.

Eit systemfunn skal ikkje automatisk verta karakterdom over behandlar, brukar, pårørande eller profesjon.

Bruk relevant uavhengig fagleg eller rettsleg kontroll ved alvorleg skade, stor maktasymmetri, tvang, irreversibel konsekvens eller interessekonflikt.

Mandat, språk, kategoriar, kjeldeutval, kompetanse, interesse og publiseringsval i sjølve granskinga skal kunna prøvast og korrigerast.