Saksprotokoll
CP1 — Protokoll for offentleg dokumentsak
Denne protokollen fastset korleis ei sak kan byggjast på offentlege dokument utan å mista presisjon, rettferd, kjeldespor, kontradiksjon, publiseringsvern eller korrigerbarheit.
Samandrag
Ei offentleg dokumentsak byggjer på materiale som i utgangspunktet er tilgjengeleg utan privat lekkasje, skjult kjelde eller anonymisert faktisk saksgrunnlag. Det gjer ikkje saka automatisk trygg å publisera, ferdig tolka eller fri for skade. Offentleg materiale kan vera utdatert, feilregistrert, kontekstlaust, selektivt, misvisande sitert eller knytt til personar som framleis har krav på vern.
Protokollen legg ekstra kontroll rundt offentlege kjelder: versjon, dato, opphav, forvaltningsledd, publiseringsstatus, dokumenttype, sitatgrense, kontekst, partsstatus, motmateriale, retting og nedstraums kopiar. Målet er å gjera offentleg dokumentbruk etterprøvbar utan å gjera dokumentet til sjølve røynda eller den offentlege statusen til endeleg sanning.
Protokollen er ikkje eit juridisk prosessreglement og gjev ikkje rett til innsyn, publisering eller avgjerd. Han er ein metodisk standard for korleis Røyndsgransking kan arbeida med offentlege dokument på ein presis, avgrensa og korrigerbar måte.
1. Føremål og verkeområde
Protokollen gjeld saker der grunnmaterialet i hovudsak er offentleg, ope eller publisert: vedtak, brev, rapportar, høyringar, offentlege register, pressemeldingar, rettskjelder, offentlege møteprotokollar, publiserte artiklar, nettsider, datasett eller andre dokument som kan førast til ein open kjelde.
At eit dokument er offentleg, tyder ikkje at alle slutningar frå dokumentet er offentleg etablerte. Ei offentleg kjelde kan vera feil, gammal, ufullstendig, kopiert frå ei tidlegare feilkjelde, misforstått, endra etter publisering eller berre relevant for eit snevrare spørsmål enn saka freistar å svara på.
Protokollen skal difor hindra tre feil: at dokumentstatus vert gjort til sanning, at sitat vert gjort til full kontekst, og at offentleg tilgjenge vert gjort til publiseringsrett utan ny vurdering av skade, personvern, presisjon og kontradiksjon.
2. Avgjerande skilje
Dokumentsaka må skilja mellom dokument, dokumentstatus, dokumentinnhald, sitat, tolking, påstand, funn og publiseringsgrunnlag. Desse kan støtta kvarandre, men dei er ikkje same sak.
Særleg må protokollen hindra at eit offentleg dokument vert handsama som om det var personen, hendinga, heile saksforløpet eller alle seinare konsekvensar.
| Ledd | Funksjon | Er ikkje det same som |
|---|---|---|
| Offentleg dokument | Eit materiale med sporbart opphav og tilgjengeleg status. | Full sanning eller komplett saksbilete. |
| Dokumentstatus | Viser om dokumentet er publisert, journalført, arkivert, tilgjengeleg eller unntatt. | Bevis for at innhaldet er rett. |
| Sitat | Avgrensa attgjeving av ordlyd. | Heile konteksten eller avsendaren si fullstendige stilling. |
| Samandrag | Granskarens konsentrerte framstilling. | Kjeldeordlyden sjølv. |
| Tolking | Prøving av kva dokumentet kan bety eller bera. | Det dokumentet åleine etablerer. |
| Funn | F1–F7-klassifisering av dokumentert samsvar. | Juridisk avgjerd, moralsk dom eller total vurdering. |
| Publisering | Ny handling med eige ansvar, vern og korrigeringsspor. | Automatisk følgje av at materialet alt er offentleg. |
3. Mandat, sakstype og avgrensing
Ei offentleg dokumentsak skal byrja med eit smalt spørsmål. Ho skal ikkje byrja med totaliserande spørsmål som om ein institusjon er korrupt, om ein person er uskikka, eller om heile systemet er fanga.
Mandatet skal visa kva dokument som er med, kva periode som vert undersøkt, kva språkversjon eller dokumentversjon som gjeld, kva partar som kan verta råka, og kva granskinga uttrykkeleg ikkje avgjer.
Saksobjekt
Identifiser nøyaktig dokument, dokumentgruppe, avgjerd, rapport, registerpost eller publisert påstand som skal prøvast.
- Minste grunnlag
- Tittel, dato, avsendar, URL eller journal-/arkivreferanse der det finst.
- Følgje
- Uklårt objekt gjev svakare funn og normalt ingen publisering utover metodisk notat.
Hovudspørsmål
Formuler eitt hovudspørsmål som kan svarast med kjelder, ikkje med generell mistanke.
- Minste grunnlag
- Påstandsmatrise med P-kodar.
- Følgje
- Store forteljingar må delast i underpåstandar.
Tids- og versjonsgrense
Fastset kva dato, versjon, publiseringsstatus og seinare endringar som høyrer til saka.
- Minste grunnlag
- Versjonshistorikk, arkivkopi, nedlastingsdato og endringslogg.
- Følgje
- Seinare rettingar kan ikkje blandast med det som var kjent på avgjerdstidspunktet.
Kompetansegrense
Sei kva granskinga ikkje avgjer: rettsleg gyldigheit, profesjonsansvar, medisinsk vurdering, tryggleiksklassifisering eller anna formell kompetanse.
- Minste grunnlag
- Avgrensingsfelt i S2 og statusvarsel.
- Følgje
- Funna vert metodiske, ikkje formelle avgjerder.
4. Kjelde-, versjons- og provenienskontroll
Kvar offentleg kjelde skal førast som materiale med eigen kode. Dersom same tekst finst i fleire kopiar, skal ein ikkje telja kopiane som uavhengige stadfestingar før kjeldeopphavet er kontrollert.
Saka skal opplysa om dokumentet er primærkjelde, sekundærframstilling, avleidd registerpost, presseomtale, samandrag, seinare kopi, maskinlese uttrekk eller skjermbilete.
Proveniens
Før opphav, avsendar, publiseringsstad, arkivstad, dato og tilgangsmåte.
- Minste grunnlag
- SRC-kode og kjelderegister.
- Følgje
- Ukjent opphav skal redusera funnstyrken.
Versjon
Registrer versjon, nedlastingsdato, endringsdato, arkivkopi og om dokumentet er erstatta eller revidert.
- Minste grunnlag
- Originalfil, nettside, metadata, arkivert kopi eller dokumentlogg.
- Følgje
- Ulike versjonar må ikkje siterast som éin tekst.
Kjeldeavhengigheit
Kartlegg om fleire dokument byggjer på same opphavlege registrering, pressemelding, vedtak eller rapport.
- Minste grunnlag
- Materialkjede frå første registrering til seinare kopiar.
- Følgje
- Avleidde kopiar gjev ikkje automatisk fleire uavhengige grunnlag.
Tilgang og avgrensing
Registrer om materialet er ope, delvis sladda, unntatt, bak innlogging, lisensiert, tidsavgrensa eller teknisk utilgjengeleg.
- Minste grunnlag
- Tilgangsnotat og publiseringsnivå.
- Følgje
- Avgrensa tilgang må førast som avgrensing, ikkje fyllast ut med gissing.
| Felt | Spørsmål | Minstekrav |
|---|---|---|
| SRC-kode | Kva kjelde er dette? | Stabil kode, tittel og dokumenttype. |
| Opphav | Kven publiserte eller førte dokumentet? | Avsendar, institusjon eller publiseringsstad. |
| Dato | Når vart dokumentet laga, publisert eller henta? | Dokumentdato og hentedato skal skiljast. |
| Versjon | Er teksten endra? | Versjonsnummer, arkivkopi eller synleg revisjonsnotat der mogleg. |
| Berekraft | Kva kan kjelda faktisk bera? | Relevant påstand, avgrensing og motmateriale. |
5. Sitat, utdrag, samandrag og kontekst
Sitat skal vera korte, presise og nødvendige. Samandrag skal merkjast som samandrag. Parafrase skal ikkje presenterast som sitat, og oversett tekst skal ikkje presenterast som original ordlyd.
Kontekst er ikkje eit krav om å gjengi alt. Det er eit krav om å ikkje kutta vekk det som er nødvendig for at sitatet ikkje skal endra funksjon, modalitet, ansvar eller avgrensing.
Ordlyd og grense
Siter berre den ordlyden som er nødvendig for kontroll av den aktuelle påstanden.
- Minste grunnlag
- Sitat med kjeldekode og sidetal/avsnitt der mogleg.
- Følgje
- Unødvendig lange sitat skal erstattast med samandrag.
Kontekst
Ta med næraste relevante kontekst: kven talar, i kva dokumenttype, om kva spørsmål og med kva avgrensing.
- Minste grunnlag
- Kontekstnotat i påstandsmatrisa.
- Følgje
- Sitat utan nødvendig kontekst kan ikkje bera sterke funn.
Modalitet
Bevar skiljet mellom kan, bør, skal, truleg, mogleg, omstridd, ikkje vurdert og fastsett.
- Minste grunnlag
- Ordlydskontroll mot original.
- Følgje
- Endra modalitet skal førast som språk- eller representasjonsfeil.
Omsetjing
Merk omsetjing som omsetjing og før eventuell usikkerheit i fagtermar, rettslege termar eller institusjonsord.
- Minste grunnlag
- Originalspråk og omsett tekst i same kjelderegister.
- Følgje
- Omsetjing kan ikkje åleine bera funn som krev original ordlyd.
6. Partar, omtala aktørar og kontradiksjon
At ein person eller institusjon er omtala i offentlege dokument, tyder ikkje at dei har fått høve til å svara på den nye saksframstillinga. Ei røyndsgransking er ein ny representasjon og kan krevja ny kontradiksjon.
Protokollen skil mellom dokumentpart, omtala aktør, kjelde, ansvarleg avgjerdstakar, råka part og offentleg rolle. Desse skal ikkje smeltast saman.
Partsstatus
Identifiser kven som kan verta direkte råka av saksframstillinga, ikkje berre kven som er formell part i originaldokumentet.
- Minste grunnlag
- Rolle- og rettsmatrise.
- Følgje
- Råka aktørar kan ha rett til kontradiksjon sjølv om dokumentet er offentleg.
Presise spørsmål
Kontradiksjon skal gjelda konkrete påstandar, dokumenttolkingar og moglege funn, ikkje personleg forsvar av ære eller motiv.
- Minste grunnlag
- P-kodar og FN-kodar.
- Følgje
- Svar skal kunna endra funnsmatrisa.
Svarlogg
Før om svar er motteke, uteblitt, avgrensa, ikkje mogleg, eller ikkje forsvarleg å innhenta.
- Minste grunnlag
- S8-logg med dato og metode.
- Følgje
- Manglande svar er ikkje automatisk innrømming.
Motmateriale
Nytt materiale frå part eller omtala aktør skal førast som kjelde og prøvast, ikkje berre leggast ved.
- Minste grunnlag
- Nye SRC-kodar og revidert matrise.
- Følgje
- Førebelse funn må reviderast dersom motmaterialet ber.
7. Påstandsmatrise, funn og overføringsvern
Offentlege dokument kan bera mange små påstandar, men sjeldan heile forteljinga åleine. Protokollen krev at kvart ledd får eigen P-kode og at funn vert knytte til presist grunnlag.
Eit dokument kan støtte at noko vart skrive, vedteke eller publisert. Det støttar ikkje automatisk at det som vart skrive, var sant, komplett, rett forstått eller faktisk gjennomført.
| Dokumentet kan visa | Dokumentet viser ikkje automatisk | Nødvendig tilleggskontroll |
|---|---|---|
| At ei formulering finst | At formuleringa er sann | Kjeldegrunnlag og motmateriale. |
| At eit vedtak vart gjort | At alle premiss var rette | Fakta-, heimel- og grunngjevingskontroll. |
| At ein person er omtala | At omtalen er rett eller fullstendig | Partsstatus, kjelde og kontradiksjon. |
| At eit tal er publisert | At talet måler føremålet | Definisjon, teljeregel og datakjelde. |
| At ei retting er publisert | At konsekvensen er reparert | Nedstraums spor og verknadsprøving. |
8. Rettingsspor og nedstraums kopiar
Offentlege dokument lever vidare gjennom kopiar, utdrag, søkjemotorar, arkiv, pressemeldingar, register, skjermbilete og sekundærsaker. Ei retting i originalen rettar ikkje automatisk alle nedstraums verknader.
Protokollen krev difor at rettingar vert knytte til både kjelda, saksframstillinga og kjende kopiar eller konsekvensar der det er rimeleg mogleg.
Rett kjeldeledd
Fastset om feilen ligg i originaldokument, sitat, samandrag, tolking, tittel, matrise eller publiseringsframstilling.
- Minste grunnlag
- Kjeldekjede og P/FN-kodar.
- Følgje
- Korrigering skal ikkje leggjast på feil ledd.
Synleg versjon
Publisert retting skal visa kva som vart endra, når, kvifor og kva funn eller påstand endringa gjeld.
- Minste grunnlag
- Revisjonshistorikk og rettingsnotat.
- Følgje
- Skjult omskriving er ikkje tilstrekkeleg ved materielle feil.
Nedstraums spor
Kartlegg kjende stader der den gamle framstillinga kan ha vorte brukt.
- Minste grunnlag
- Lenkjer, arkiv, sitat, delingar og avleidde dokument.
- Følgje
- Kritiske konsekvensar krev særskild melding eller oppfølging.
Verknadsprøving
Prøv om rettinga faktisk endra avgjerd, register, omtale, tilgang, praksis eller omdøme der saka krev det.
- Minste grunnlag
- S10-notat.
- Følgje
- Saka kan ikkje lukkast berre med tekstendring dersom konsekvensen står att.
9. Publiseringsgrunnlag, personvern og skadeprøving
Sidan materialet er offentleg, kan ein freistast til å publisera meir enn nødvendig. Protokollen går mot dette: kvar ny publisering er ei ny handling med eige ansvar.
Publisering skal byggja på nødvendighet, offentleg interesse, presisjon, proporsjonalitet, anonymisering der det trengst, kjeldevern, rettingskanal og kontroll av om saksframstillinga kan skapa urett skade.
Nødvendighet
Publiser berre det som trengst for å gjera mandat, grunnlag, kontradiksjon, funn og korrigering etterprøvbart.
- Minste grunnlag
- Publiseringsnivå PL0–PL4.
- Følgje
- Overskytande person- eller skadeopplysningar skal utelatast eller anonymiserast.
Identifiseringsrisiko
Prøv om kombinasjon av offentlege fakta, dato, stad, rolle og sitat gjer privatpersonar identifiserbare.
- Minste grunnlag
- Reidentifiseringsnotat.
- Følgje
- Offentleg kjelde fritar ikkje frå ny vurdering.
Skade og tryggleik
Vurder om publisering kan skapa trakassering, feilaktig omdømetap, tryggingsrisiko, gjengjelding eller urett press.
- Minste grunnlag
- Skadevurdering før PL3 eller PL4.
- Følgje
- Publisering kan avgrensast sjølv om kjelda er open.
Rett kanal
Vurder om saka bør vera offentleg artikkel, avgrensa dokument, partssvar, rettingsbrev eller berre intern arbeidsmatrise.
- Minste grunnlag
- Føremål, risiko og kompetansegrense.
- Følgje
- Metodisk relevans er ikkje automatisk offentleg publiseringsgrunn.
10. Lukking, gjenopning og revisjon
Ei offentleg dokumentsak skal kunna lukkast, men ikkje låsast mot ny dokumentasjon. Lukking tyder at det finst ein dokumentert status for kjelder, påstandar, funn, kontradiksjon, retting og opne spørsmål.
Gjenopning skal skje dersom nye dokument, nye versjonar, retting frå opphavleg kjelde, partssvar, feil i sitat, feil i anonymisering eller ny konsekvens endrar grunnlaget.
Lukkegrunn
Før kvifor saka kan lukkast: ferdig korrigert, avgrensa utan nok grunnlag, avgjeven til rett instans, eller arkivert som uavklart.
- Minste grunnlag
- S10-notat.
- Følgje
- Lukka tyder ikkje ufeilbar.
Gjenopningsvilkår
Definer kva slags ny informasjon som krev ny versjon.
- Minste grunnlag
- Revisjonsregel i sluttdokumentet.
- Følgje
- Lesaren veit korleis retting kan sendast inn.
Revisjonshistorikk
Synleggjer materiell endring i versjon, dato og note.
- Minste grunnlag
- v1.0, v1.1, v2.0 og seinare rettingar.
- Følgje
- Tilliten ligg i korrigerbarheit, ikkje uforanderleg tekst.
Metoderevisjon
Dersom saka viser veikskap i protokollen, skal protokollen sjølv reviderast.
- Minste grunnlag
- Avvik eller læringsnotat.
- Følgje
- Saksarbeid kan korrigera metoden.
Referansar
- Saksarkitektur S1–S10Ligg til grunn for denne protokollen.
- RøyndsgranskingsprosedyrenOperativ rekkjefølgje frå mandat til lukking.
Revisjonshistorikk
- Dokumentversjon
- 1.0
- Fyrst publisert
- 18. juni 2026
Fyrste offentlege utgåve.